Etter kastreringen

Nå er vi endelig ferdig med veterinærbesøk for en stund :) vaksinene, ormekur og kastrering er nå gjort og de har begge kommet seg :) det har ikke hvert lett, med smerter, sløvhet og redsel. Men nå er d gjort og jeg kan puste lettet ut. Når jeg ser på Villemo og Randi tenker jeg at de hadde fått nydelige barn. Men jeg hadde ikke kunne hatt de hos oss, og jeg hadde Ikke klart å ta livet av dem.. Man vet heller aldri om de får d godt i et eventuelt hjem (førsteinntrykk er ikke alltid d rette inntrykk). Så nei.. Kastreringen var så absolutt d riktige :)
Jeg tok Randi først og Villemo uken etter. Jeg kunne nok fått d billigere å ta begge samtidig, men siden dette er min første gang, ville jeg ta en av gangen.
Det var forferdelig å se barna mine bevisstløs og sløv og at d hadde d vondt :( Randi var ikke våknet av narkosen når jeg hentet henne, så hun våknet hjemme i trygge omgivelser. Villemo var desverre våken når jeg hentet han og det var grusomt å se at han lå i buret sitt uten å skjønne noen ting. Han var livredd. Han ble roligere når jeg kom å hentet han :) vi tok taxi hjem og måtte gå 50 meter opp til veien å vente. Han skalv over hele kroppen og lå krampeaktig i hjørne av buret. Masse lyder og biler. Når vi endelig kom hjem og fikk åpnet buret, sjanglet han under sengen å lå der, redd. :( jeg ordnet en god liggeplass på stuen ved varmovnen. HAn la seg der når han kom ut fra sengen :) så la jeg genseren min over han og klappet og koset. Han tok den siste vaksinen samtidig med kastreringen, derfor tok d lenger tid før han kom seg. Åååh.. Er så glad dette er over :) og å se de begge leker og har d gøy, varmer hjerte mitt voldsomt :)))