Denne dagen tok jeg av turbåndet og lot henne være ute uten. Det begynte først i det små med turbånd, slik hun ble kjent med lukter og lyder. Og en dag følte jeg at Nå er Randi klar til å ta av "støttehjulene". Jeg var hele tiden ute å fulgte med i starten, så begynte jeg å gå inn når de var ute. Det kunne ikke gått bedre :) Jeg har vinduet åpent hele tiden når de er ute, så de kan gå inn og ut når de vil. Det fungerer perfekt :) Jeg tørr ikke å la de være ute om jeg skal bort. De er vant med at jeg er hjemme og et stengt vindu hadde ikke hvert bra. men det er slik d fungerer for oss :)
I starten bestemte jeg at Villemo skulle være innkatt, så jeg bestemte meg for å adoptere en hunnkatt fra dyrebeskyttelsen. Randi var ikke oppført i systemet, så d var helt tilfeldig at d ble henne. Men med en gang jeg hørte navnet Randi, følte jeg at henne skal jeg ha. skjebnen? tror d ja. Så jeg tenkte at om de var to stk, så ble innelivet mye bedre. Men ukene gikk og jeg merket at de var så veldig nysgjerrig på verden ute. De sto i vinduet og tittet ut på andre katter som kom innom hagen (her er mange katter omkring og av en eller annen grunn elsker de hagen her). Jeg skjønte da at det var egoistisk av meg å bare ha de inne, pga jeg var livredd at noe skulle skje dem ute. Da bestemte jeg at de skulle få være ute om de ville og begynte i det små.
Jeg ser en STOR forskjell på dem begge nå :) De er lykkelige :) Det er d beste og riktigeste valget jeg har tatt.
Min nydelig gutt Villemo elsker utelivet :) og holder seg i hagene rundt her. og når han nå er kastrert trenger jeg ikke bekymre meg for det ukastrerte hannkatter gjør som å streife rundt på leting etter en hunnkatt med løpetid... :) Jeg ble så rørt her om dagen. Villemo og Randi satt på terassen, og d kom en ukjent halvvoksen hannkatt. Randi ble redd og freste. Villemo stilte seg da foran Randi og freste mens håret strittet, helt til katten sprang. og villemo sprang etter et lite stykke for å være sikker. så gikk han tilbake til Randi :) Det gjorde meg så rørt og stolt :) Han beskytter lille Randi :)))
Det er utrolig hvor godt Villemo og Randi går sammen :) De er begge helt fantastiske og jeg elsker dem med hele mitt hjerte :)) Tenk om jeg hadde nektet de å gå ut? de er så mye mer lykkelig når de kan være ute. Og er det noe jeg ønsker, så er det at pusebarna mine er lykkelige :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar