Siden jeg fikk mine skjønne katter, har jeg som regel hvert alene her. Selvsagt har jeg hatt besøk, men kun en og en i gangen. Denne uken fikk jeg besøk av min lillebror, og ei vennine og barnet hennes på 2 år. Villemo ble redd. han holdt seg ute hele tiden og skjønte ikke hvorfor d var så mange i hjemmet hans. om jenta ville klappe han, da krøket han seg sammen og sprang til vinduet. Randi gjorde d samme, men d var kun i begynnelsen. Til og med etter venninen min dro, var han ute. Lillebror sov her hos oss. Når jeg ropte Villemo og Randi inn for natten, kom Villemo til vinduet og han så på broren min mens han var usikker på hvem han var. Når jeg tenker meg om. så er ikke Villemo vant med hannkjønn. så stemmen og tonefallet var helt ukjent for han. Jeg skjønner nå at jeg må skjerpe meg. Katter må bli lært opp til å omgås andre mennesker også, ikke bare mor og mormor. Hehe :)
Nå er d kun oss her hjemme og Villemo er seg selv igjen :)
Randi er mer tilpassningsdyktig. Men hun bodde hos adoptivfamilien som var mann, kone og barn. Så hun er mer vant til mange mennesker på en gang. Hvordan d var før hun ble funnet av dyrebeskyttelsen, vet jeg ikke.
Det virker som hun savner lillebroren min :) i går etter han dro, gikk hun å luktet på dynen han brukte o.l. :) Prinsessen min :-)
Tenker på alle feil vi som har katter/hunder kan gjøre. ting som er en selvfølge, er ikke d når det kommer til kjeledyrene våres. Må venne seg til alt og læres opp til alt man kan møte i en hverdag.
Jeg skal hvertfall gjøre mitt nå :)
Hater å se villemo redd :(
Her er før vi fikk besøk
Her nyter han at alt er tilbake til normalen :)
Min vakre lille jente :) så verdig og elegant
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar